Fra hav til havn. Fra jord til bord. Fra møterom til spisestue. Kunnskap om forsyningskjeden er nå en del av offentlighetens bevissthet. De siste årene har alle opplevd mangel på varer, fra kjøretøy til morsmelkerstatning og toalettpapir, og alle er redde for å bli sittende med en tom pappkjerne.
Samtidig som bedrifter over hele verden jobber for å styrke forsyningskjedene sine, forsterker ekstremvær og rekordtemperaturer utfordringene som en allerede presset global infrastruktur står overfor. Det er på tide å dykke ned i skipsfart og logistikk for å finne ut hvordan én av verdens største bedrifter utnytter ny teknologi for å tilpasse seg og endre innvirkningen de har på et klima som allerede er i endring.
Anne-Sophie Zerlang Karlsen er sjef for kundelevering i Maersk Asia Pacific. Sammen med kollegaene sine, jobber Karlsen med å takle klimaendringene.
«I fjor hadde vi rekordlave vannnivåer i elven Yangtze, noe som gjorde det vanskelig å frakte varer fra innlandet til de store havnene. De siste årene har vi også opplevd kraftige tyfoner som har gjort arbeidet ved havnene utfordrende. Det er vanskelig å si hva som skyldes klimaendringer, men vi kan med sikkerhet si at økningen av ekstremvær påvirker global logistikk.»
Det viser seg at håndteringen av Maersk sine mange havner, lagre, skip og containere under pandemien, har gitt selskapet noen uventede fordeler.
«De fleste fraktterminalene måtte slutte med fastsatte tider skip fikk ved havnen, på grunn av de kraftige forsinkelsene i alle bransjene. Det ble et paradigmeskifte innen linjefart som hemmet påliteligheten betydelig, og som krevde økt fleksibilitet i måten vi driver virksomheten vår på. Vi bruker lærdommene fra pandemien til å håndtere utfordringene fra klimaendringene.»
«De fleste kjenner til Ever Given, skipet som satt seg fast i Suezkanalen i mars 2021, men stengningen av Yantian-havnen i Kina på grunn av covid i mai 2021 fikk mindre medieoppmerksomhet. Omtrent 250 000 containere ble påvirket av hendelsen med Ever Given, mens over 600 000 40-fots konteinere ble påvirket da havnen i Kina stengte.»
Anne-Sophie sitt team jobber hardt for å få effektiviteten tilbake til det nivået de opererte på før pandemien, men hun innser at det er «noe som fremdeles ikke er på plass». Maersk sinn innsats i å fremme påliteligheten i forsyningskjeden, krever at de overvåker ting som skjer utenfor organisasjonen og vurdere potensielle mangler ved andre forretningssektorer.
«Alt innen forsyningskjeden og totaltilbudet endret seg over natten», sier Holly Landry, en av sjefene i Maersk. «Maersk opererer hovedsakelig innen logistikk og transport, vi produserer ikke, men når du tenker på toalettpapirmangelen, var det på en måte første gangen vi så behovet for innsikt og data om fremtidig mangel.»
Stordriftsfordeler. Energieffektivitet. Mindre miljøpåvirkning. Dette er noen av nøkkelordene som beskriver det 400 meter lange fraktskipet som er ryggraden i Mearsk sine globale logistikkoperasjoner, som jo selvfølgelig også har et karbonavtrykk.
«I over et tiår har Maersk jobbet hardt med å redusere utslipp ved å seile saktere og bruke mer effektive fartøy og renere drivstoff (drivstoff med lavt svovelinnhold). I tillegg har vi team som hele tiden jobber med måter vi kan forbedre bedriften vår slik at den blir mer CO2-effektiv. Det handler ikke om et par store ting, men en lang liste med små endringer, for eksempel hvordan skippene legges til kai, minimering av tid i havn, og disse tiltakene, kompinert med nye metanoldrevne fartøy, kommer til å få ned karbonutslippene i bransjen.»
På den andre siden av bedriften og den andre siden av kloden finner vi Holly Landry, en av sjefene i Maersk. Hun er en pioner innen KI og befinner seg for tiden i Danmark i hjertet av selskapets virksomhet. Det er herfra Holly leder ansvaret ved å bruke store data til å finne de små endringene. Hun forklarer at Maersk sin overgang til digitale strategier kan revolusjonere effektiviteten og karbonavtrykket til global logistikk.
«Flytransport og helsevesen er to bransjer som har gjennomgått tre eller fire digitale transformasjoner over lang tid. Innen global logistikk er vi på mange måter det første leddet i forsyningskjeden. Lastebilsjåfører i Europa bruker ikke apper, lagre i Sør-Amerika har akkurat begynt å ta i bruk roboter og i store deler av Afrika er automatisering av tolltjenester bare i startfasen. For omtrent ti år siden installerte vi IoT i fartøyene for å senke farten og minske utslippene. Fra et optimaliseringsperspektiv fører digitale ferdigheter til bedre resultater, ettersom vi nå får vite det med én gang dersom tidsskjemaet ikke følges, og da kan forhindre ytterligere forstyrrelser.»
«Maersk tilbyr kundene sine et utslipps-dashbord der de kan se utslippene fra frakt over hele verden, uansett transportmåte. Vi er aktivt innvolvert i samle inn disse dataene fra systemene vi bruker i sanntid. Ved hjelp av denne løsningen kan kunder finne ut mer om utslippene sine og hva som slipper ut mest, noe som gjør det lettere å ta strategiske avgjørelser om hvor de bør kutte utslipp og hvordan. Når de tar i bruk løsningene våre for lavere utslipp, tilbyr vi sertifikater fra verifiserte tredjeparter som informerer om hvor mye CO2 som er kuttet sammenlignet med vanlig drift.»
Sporing i sanntid er en vanlig ting å tilby kunder som en del av netthandel og logistikk, men det har sine begrensninger når det gjelder tilpasningsbare ruter, som Holly forklarer.
«Kan du få fartøyet til å gå raskere? Ikke egentlig. Kan jeg få den lastebilen til å kjøre fortere? Sannsynligvis ikke. En storm beveger seg kanskje i fem knop, men fartøyet beveger seg kanskje bare i én knop. Maersk sine store skip frakter bestillinger som er større enn Titanic. Det er ikke en bil. Du kan ikke snu på en femøring. Du kan ikke endre retning på et øyeblikk.»
Å endre kursen for et skip som er på størrelse med en liten by er mye å be om, men spiller sanntid inn når lasten er på land?
«Vi fokuserer mye på synlighet for «unntakshåndtering» eller beredskapsplanlegging. Mye av maten til Europa kommer nå fra Sør-Amerika, så hvis du sender frukt fra Peru, gir sanntidskunnskap om hendelser ved Panamakanalen deg mulighet til å planlegge reisen videre med for eksempel lastebiler og jernbaner, slik at bananene ikke er modne når de kommer fram.»
Holly snakker videre og avslører det faktiske målet. «Forutsigbarhet har faktisk vist seg å være den største fordelen. Alle fokuserer på at ting skal gå raskere, raskere, raskere, men hva skjer når vi kjører raskere og lasten kommer til København for tidlig? Hva hvis København ikke er klar? Det er som på en flyplass. Hva skjer hvis flyet lander og det ikke finnes en ledig gate? Vi vil ikke at havnene skal operere verken raskere eller langsommere. Vi ønsker oss forutsigbarhet fra begynnelse til slutt, få containeren fra skipet til togbanen til lastebilen når alle er klare. Forutsigbarhet er det vi bryr oss mest om.»
Alle dataene som samles inn via Maersk sitt globale nettverk, føres inn i en "datainnsjø" av Holly og teamet hennes. Det er denne voldsomme ressursen som danner byggeklossene til den nyeste fasen i Hollys digitale oppdrag, en digital tvilling.
«Kun en fjerdedel av teamet mitt jobber med digitale tvillinger eller datainnsjøen. De resterende teammedlemmene jobber med avanserte dataprodukter og KPI-er (sentrale ytelsesindikatorer) for å forbedre de datadrevne beslutningene ytterligere. Sju tusen brukere tar bedre avgjørelser takket være datainnsjøen vår.»
Datainnsjøen gir allerede fantastiske optimaliseringer.
«Generativ KI er utrolig mektig. Vi samlet årevis med saksadministrasjon, salg og transaksjonsdata. Vi kastet alt og enda mer i innsjøen og begynte å stille spørsmål. Den kunne svare nøyaktig og øyeblikkelig uten at vi måtte finjustere den. Et anslag som hadde tatt et team to uker å komme frem til, etter å ha konsultert med andre team og hentet inn rapporter, kan nå genereres på et par minutter.»
Men, som Holly forklarer, har sanntidsdata et karbonavtrykk. «Selv om jeg er dataansvarlig, tror jeg ikke alltid det er nødvendig å generere så mye data. Det er en stor påkjenning for miljøet og krever store datasentre. Mye av dataene våre må sendes rundt ved hjelp av satellitter, noe som er veldig kostbart. Vi må være veldig tydelige når det gjelder brukstilfeller for sanntidsdata.»
Holly mener at disse dataene, i kombinasjon med KI, kan være kraftige hjelpemidler for mennesker, så lenge det er rett data.
«Jeg tror vi gikk for langt med datademokratiseringsideen. Det enkle er ofte det beste. Vi har 110 000 ansatte, og jeg vil helst plassere rett data i rett hender med rett verktøy og rett automatisering. Jeg tror vi kommer til å se at bedrifter og selskaper følger etter, etter hvert som generative teknologier gir oss mye enklere måter å samhandle med data på og få svarene du trenger, uten å måtte ha ekstra lag med chassis-API-er [programmeringsgrensesnitt], rapporter og dashbord. Vi ønsker ikke å bygge unødvendig programvare.»
«Alle prosjekter som involverer store data, er drevet av hypoteser. Disse scenarioene ligger langt utenfor det den menneskelige hjernen kan beregne. Det beste med en digital tvilling er muligheten til å visualisere og forstå konsekvensene ved en avgjørelse. Du kan sette sammen mange variabler og teste hva utfallet blir uten å måtte gjøre det i virkeligheten. Vi begynte med en standard digital tvilling der vi gjenskapte det fysiske miljøet, slik at vi kunne simulere ulike scenarioer på fysisk utstyr.»
Det kan være lett å tro at Holly har monopol på digital innovasjon og implementering i Maersk, men sånn er det ikke. På andre siden av verden bruker Anne-Sophie virtuell virkelighet til å gjøre driften mye tryggere.
«Vi bruker virtuell virkelighet for å gi folk opplæring i spesifikke oppgaver og når det gjelder generell sikkerhet. Lastesikring går ut på å feste en container til containeren under og til selve skipet. Man bruker kjettinger og låser og lignende for å sikre at containerne holder seg på plass uansett om det blir dårlig vær. Lastesikringen kan være farlig hvis man ikke gjør det rett.»
Virtuell virkelighet er utrolig effektivt for å lære opp individuelle arbeidere, og også for å utvikle en større forståelse av prosedyrer i hele organisasjonen.
«Det siste året har vi investert i et program som simulerer et opplæringsmiljø for lastesikring på et lasteskip. Vi lar de ansatte som jobber på havet, øve seg i VR, men det er også viktig at de som jobber på land, forstår farene og risikoene som oppstår på havet, og som vi må ta hensyn til når vi planlegger driften vår. Jeg mener at det ligger mye uoppdaget potensiale i virtuell virkelighet, spesielt når det kommer til opplæring!»
Å legge inn sensorteknologi under produksjon er én ting, men hvordan kan man implementere dette i en virksomhet som allerede er i gang, og som er operativ hele døgnet? «Det første året vi hold på med den digitale tvillingen, brukte vi på å plassere ut IoT og få i gang signalene. Deretter kunne vi begynne å endre på ting, for du må fjerne alle variablene og standardisere ting før du kan optimalisere, ellers optimaliserer du bare feil ting.»
Så hvordan unngår Holly å optimalisere feil ting, eller risikere å destabilisere hele den eksisterende infrastrukturen?
«KI er en ny og kul ting for folk flest, men ikke for oss som allerede har brukt det i flere tiår. Jeg hater å vindusshoppe teknologi. Vi begynner med problemet. Det er en prosess i fire deler. Finn ut av det. Bevis det. Send det. Skaler det. Vi tester om teknologien er levedyktig og kvaliteten på dataene.
«Først prøver vi å finne ut av det ved å spørre oss selv om det faktisk er en greie. Når det gjelder digitale tvillinger, begynte vi med behovet for å øke kapasiteten og gjennomstrømmen i sentrene våre. Deretter beviser vi det. Vi gir det til faktiske brukere. Deretter sender vi det. Vi flytter det fra kun én terminal og dens tvilling til flere terminaler eller lagre. Det siste trinnet er skalering …»
Holly forklarer at tålmodighet er nøkkelen, ettersom skalering ofte fører til feil.
«Mange team og bedrifter går rett til skalering. De bygger en modell og begynner å kjøre den og gir den til tusenvis av brukere. Det er en forferdelig måte å introdusere et produkt. Fra trinn én til trinn fire tar det minst et og et halvt år. Dette er programvare for bedrifter med tusenvis av brukere, ikke en oppstartsbedrift som måles i hundretall. Bygging av produktkode er ikke magi. Du må være veldig tålmodig og gi brukerne tid til å tilpasse seg, ta til seg de nye løsningene og bli med på reisen. Vi kjører mange A/B-tester, altså eksperimenter med en kontrollgruppe som bruker det gamle systemet og en annen gruppe som bruker et nytt system. Du må ha en trinnvis tilnærming og bygge gradvis, for du kommer til å få overraskende tilbakemeldinger på hvert trinn. Du bør gjennomføre dette før du skalerer.
«Hvis du ikke går gjennom alle trinnene, men bare bytter til et nytt system, kommer du til å mislykkes hver gang. Det er som når kroppen frastøter et organ».
Hvilken innvirkning hadde etableringen av den digitale tvillingen på forutsigbarheten? «Vi ønsket å se om vi kunne forbedre gjennomstrømmingen. Kan vi flytte flere containere gjennom denne terminalen hvis vi kan planlegge bedre? Før planla man dagen før et fartøy la til kai. Nå kan du planlegge tre uker frem i tid, og du vet akkurat hvilket arbeid som skal gjøres og hvilket utstyr som trengs.»
Var det noen uforutsette resultater? Holly smiler skjevt.
«Vi hadde en hypotese for ett av de store skipene våre om at vi kunne laste raskere hvis vi la til mer utstyr. Men simuleringen i den digitale tvillingen viste at vi faktisk kunne fjerne utstyr. Vi pleide å ha tolv kraner som jobbet rundt hverandre, hver med egne forutsetninger, så vi fjernet fire og fant ut at det faktisk gjorde at ting gikk raskere ettersom det ble færre "utstyrskrasj".»
Holly har fremdeles mange nautiske mil igjen før alle regionene er utstyrt med digitale tvillinger. Hun fortsetter Maersk sin reise mot digitalisering, men hva ligger i kortene for den stadig større datainnsjøen?
«Jeg tror at lineære forsyningskjeder blir stadig mer utsatte, noe som gjør det vanskeligere å betjene de globale kundene våre. Vi har flere modulære byggeklosser. Vi har begynnelsen, midten og den siste kilometeren, hav, toll, lagre, togbaner og transport på land. Vi må koble disse byggeklossene sammen slik at de ikke bare utgjør en lineær kjede, men en som er sirkulær med doble kilder og omvendt global logistikk for å levere det vi kaller "zero touch logistics". Kunder trenger fleksibilitet.»
«Den store drømmen er å utføre endre-til-ende-kjeder via modulariteten til et nettverk-av-nettverk, noe som kun kan gjøres av "hjernen". Hjernen er en samlingsmodell som kartlegger alle de ulike delene av forsyningskjedens nettverk og legger det inn i modulære produkter. Når alt kommer til alt, må disse dataene og egenskapene brukes for å gjøre livene til kundene våre og våre ansatte lettere.»
Maersk satser på en digital fremtid med forberedte ansatte og forutsigbar drift som kan møte utfordringene ved klimaendringene. Som Holly sier: «Vi var bekymret for utslipp før ESG (miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold) kom på banen. Vi ser det ikke som et "eller", det handler om "og". Det er gitt, det er som oksygen. Vi skal gjøre alt vi kan. I Maersk er effekten vi kan ha på planeten, på alle, så stort!»
For at alle organisasjoner skal gjøre sin del for å motvirke klimaendringer, kommer de til å trenge støtte fra globale forsyningskjeder som i seg selv betjenes av karboniserte frakt- og logistikknettverk. Holly og teamet hennes fortsetter å rulle ut KI-drevne digitale tvillinger og levere driftsinnsikt, noe som gjør det mulig for kollegaer som AnSo å gjøre de små endringene som har stor innvirkning.