Utjevne digitale ulikheter og forbedre mobiliteten i Afrika

Landene i Afrika som presterer best, ser ut til å bli en del av verdens raskest voksende økonomier i 2024. Men oppstartsmiljøet er langt unna det man ser på kontorene i Silicon Valley. Prasenjit Sinha og Gift Lubele løser noen av kontinentets, og kanskje verdens, viktigste saker på en mer bærekraftig måte enn vi kan forestille oss.

Breev, som Prasenjit har vært med å grunnlegge, begynte som en idé på en kjøretur som gjorde en BMW i3 til elbilen som har gått flest mil i Afrika. Ved hjelp av rimelige ladestasjoner for elektriske kjøretøy (EV) tar Breev sikte på å doble Afrikas tilgang til personlig mobilitet og halvere innvirkningen på klimaet samtidig. De har for øyeblikket 15 offentlige ladestasjoner i Kenya og Sør-Afrika.

Kudoti, som Gift har vært med å grunnlegge, har digitalisert og sporet mer enn 15 millioner tonn avfall over hele verden fra Sør-Afrika til Chile. Ved å tilby informasjon i sanntid om hva som skjer med søppel, viser denne plattformen veien for merker som vil være sirkulære og bærekraftige i en verden som skaper over to milliarder tonn søppel hvert år, og det meste havner i deponier.

Samtalene våre med disse grunnleggerne kaster litt lys over hvordan oppstartsbedriftene deres styrker det underrepresenterte flertallet og skaper verdier som overskrider Afrikas grenser gjennom en blanding av teknologi og oppfinnsomhet.

Prasenjit Sinha, 42, en av grunnleggerne og sjef i Breev

Prasenjit Sinha har en ambisiøs plan for Breev, å få på plass en elbillader i alle byer i Afrika. Han er ikke fremmed for utfordringer eller oppstartsbedrifter, etter å ha vært med på å starte Be Bold og Kudoti, og blitt kåret til en av de 10 beste indiske bedriftssjefene i Sør-Afrika.

Meta for Work utforsker: På hvilke måter er det annerledes å drive en nystartet bedrift i Afrika? Og hvilken effekt har disse nystartede bedriftene?

Prasenjit Sinha: Jeg møtte og diskuterte med Pascal Finette og Peter Diamandis i Silicon Valley. Jeg forstod ikke hvordan folk ikke kunne se forskjellene i økonomi, tilkobling og teknologi når de tenkte på ny teknologi. Når vi snakker om VR, AR og KI, er det minst en milliard mennesker i verden som ikke har noe med dette å gjøre.

Det er alltid en del av befolkningen som ikke er tilkoblet på grunn av kostnader og mangel på infrastruktur. De mangler grunnleggende infrastruktur, som bilveier og togbaner, og derfor mangler de også teleinfrastruktur. Da jeg studerte ved Singularity University i San Jose og alle snakket om KI, tingenes internett og globalt tilkoblede verdener, hang jeg ikke helt med. Hva snakker dere om? Jeg vet om folk som bor fem kilometer herfra, og minst 100 000 til 200 000 av dem lever fra hånd til munn, og det å være tilkoblet er det siste de bryr seg om.

Den første og største utfordringen handlet om det digitale gapet. Det er der Kudoti handler om. Resirkulering er et av få yrker som gir folk mulighet til å samhandle med resten av verden og være produktive. Men folk i byer i Sør-Afrika hadde ikke enheter eller midler til å formidle det fine arbeidet de gjorde.

Kudoti sprer informasjon og insentiver fra de som ikke har tilgang til det digitale og de som produserer det. Det siste leddet i 15 millioner tonn med transaksjoner er en søppelplukker som tjener under én dollar om dagen. Insentivet om å betale nesten USD 0,5 per kilo søppel har økt søppelplukkernes inntekt kraftig.

Men hva med alle de som ikke kan koble seg til, og derfor ikke kan dele arbeidet de har gjort med å resirkulere? Det er grunnen til at jeg også er involvert i United Wireless, et panafrikansk nettverk for trådløs tilkobling som skal redusere kostnadene ved nettverksinfrastruktur.

Trådløshet fjerner behovet for å legge fiber. Hastigheten er nesten samme som med fiber ved hjelp av luftgrensesnittet og også ved store avstander på 10–15 km. Frem til nå har vi ordnet dekning for fem millioner hjem. Hovedinvestoren vår er MTN South Africa. Forrige måned mottok vi USD 18 millioner fra et nettverk i Uganda, der internettdekningen kun er på 30 prosent. I år skal vi skape et nettverk som har kapasitet til 300 000 bredbåndsabonnement. Og Nigeria er neste på listen.

Hvilke problem som er så spesielle for Sør-Afrika og kontinentet, vil Breev løse?

PS: Breev eksisterer fordi 70 prosent av afrikanere ikke har tilgang til personlig mobilitet. Dette er ikke vesten. Det finnes millioner av mennesker som aldri har vært på en ok busstur, for ikke å snakke om å ha en motorsykkel de kan kjøre fra A til B. Jeg kommer fra India, så jeg vet hva som kommer til å skje. Hvis du erstatter melkemannens sykkel med en motorsykkel, kommer bedriften hans til å vokse kraftig. Men prisen på drivstoff er et hinder.

Kjøretøy som drives av strøm eller solceller, er nå konkurransedyktige prismessig, og et elektrisk kjøretøy på to hjul koster nå det samme som et bensindrevet kjøretøy på to hjul. Oppdraget handler da om å skape personlig mobilitet for afrikanere. Dette går ut på å lade to- og trehjulinger og skape vekst i små bedrifter. Derfor fokuserer vi på offentlige steder. Vi fokuserer ikke på velstående områder som Melrose Arch og Sandton City, for disse områdene er allerede utstyrte av Gridcars og Jaguar som selger biler her. Vi bygger for de 20 til 30 millionene som ikke har personlig mobilitet i Sør-Afrika. Forestill deg hva dette hadde gjort for økonomien, for det er ikke lenger noen tvil om at de sliter med den.

MFWE: Hvilke andre store utfordringer står Sør-Afrika ovenfor når det gjelder transport?

PS: Offentlig transport i Sør-Afrika ligger fremdeles 20 år etter. Folk som jobber med oss og familien min, bor i forsteder og må bytte minibuss to eller tre ganger hver dag for å komme seg til kontoret. Og de bor ikke mer enn ti kilometer unna. Offentlig transport er oppdelt og ikke like tilgjengelig som da jeg vokste opp i Mumbai.

Kenya ligger lengre frem, de har 1,2 millioner boda-bodaer (motorsykkeltaxier). For meg er det ekte offentlig transport, for en boda-boda er tilgjengelig, kan ta deg dit du skal og er billige å vedlikeholde. Det finnes en million bedrifter som jobber fra bunnen av pyramiden og hele veien opp. Sør-Afrika har kun 50 000 slike sykler. Kenya er bedre forberedt på netthandelsindustrien enn det Sør-Afrika var. Vi må tette gapet, også internt i Sør-Afrika. Det er et paradoks.

Gift Lubele, 26, medgrunnlegger og sjef i Kudoti

Taler ved TEDx, en del av World Economic Forum Global Shaper og Fast Companys liste over de 20 beste entreprenørene under 30 år. Gift Lubele er kjent som entreprenøren innen sirkulær økonomi som forvandler søppel til penger.

Kudoti ble kåret til det mest innovative selskapet i Sør-Afrika i 2020, tildelt Nestlés 2021 Creating Shared Value (CSV)-pris og mottok støtte fra Google for Startups Black Founders Fund Afrika og Techstar.

MFWE: Kan du beskrive hvordan Kudoti hjelper avfallsselskaper med å kordinere arbeidet sitt og hvilke fordeler dette gir alle i verdikjeden?

Gift Lubele: Vanligvis har en bedrift tre eller fire trinn som slutter med en form for rapport de gir til kundene, partnerne eller grunnleggerne.

Vi har oppdaget at det ikke finnes en god måte for disse bedriftene å samle inn data i disse trinnene. Dataene samles inn manuelt ved hjelp av regneark i Excel og på papir, noe som jo fungerer, men det er vanskelig å analysere noe fra et papir.

Vi hjelper disse bedriftene ved å gi dem en digital plattform som hjelper dem å vokse. Du får gode data når driften digitaliseres. Du kan få flere midler og støtte fra potensielle partnere fordi du kan vise dem hvordan det går med bedriften din. Du som bedriftseier har nå et interaktivt og intelligent dashbord som hjelper deg med bedriftsanalyser.

For eksempel påvirkes plast og PET av endringer på oljemarkedet. Mange små og mellomstore bedrifter vet ikke hvordan de kan takle dette. De venter og tar ting som de kommer. Med gode og historiske data som presenteres på en pen og visuell måte, kan du se på resultatene dine og justere prisene dine uten at driften påvirkes.

Vi ser på resirkuleringsselskaper som grunnleggende for å kunne hjelpe merker. Mange merker er opptatte av å være sirkulære, men de vet ikke hvordan de skal få det til. Det finnes ingen praktiske brukstilfeller som viser at et merke faktisk er sirkulært. Vi bygger et nettverk av resirkulerende små og mellomstore bedrifter som tar seg av visse materialer, og de blir en del av initiativet vårt som inkluderer merkene.

Vi har jobbet med Heineken en ganske lang stund. De har mange flasker, 800 millioner, på det Sør-Afrikanske markedet. Før visste de ikke helt hvor disse flaskene ble av, hvem som tok hånd om dem, og viktigst av alt, hvordan de kunne få flaskene tilbake til bedriften?

I dag er det mange små og mellomstore bedrifter som tar hånd om disse flaskene, men de er ikke tilknyttet merket. Vi kan jobbe med små og mellomstore bedrifter i forsteder, logistikktilbydere og uformelle søppelplukkere. Vi har lagt dem til på plattformen, tilpasset datapunktene som trengs i hvert trinn, og kan nå spore hvor en Heineken-flaske ble samlet inn og av hvem og hvor den befinner seg nå.

Men viktigst av alt er at vi kan bestemme hvor flasken skal ende opp. Vi sender dem tilbake til Heinekens verdikjede, den samme flasken som tidligere ville endt opp i et søppeldeponi. Ikke nok med at vi nå har data som Heineken kan bruke og si "Dette er data som viser hvor mange flasker vi har resirkulert", men de kan også si "Dette er antall flasker vi har hentet tilbake til verdikjeden vår".

Mengden nye materialer som brukes i produksjonen går ned, og da øker vi mengden resirkulerte materiale de kan bruke i produksjonen. Hele verdikjeden avhenger av samarbeid med små og mellomstore bedrifter som allerede håndterer disse flaskene. Ved å samarbeide med dem, digitalisere dem og hjelpe dem med å effektivisere driften sin, bidrar de til å bygge et solid grunnlag for andre spennende prosjekter vi har med merker.

MFWE: Hvordan innvirkning har dette hatt på den uformelle økonomien?

GL: Tidligere ble ikke uformelle søppelplukkere anerkjent. De ble sett på som villmenn. Selv ikke myndighetene anerkjente dem, før ny forskning viste at uformelle søppelplukkere er ansvarlig for 80 til 90 prosent av alt husholdsavfall, og at de sparte myndighetene opptil 850 millioner rand hvert år i potensielle kostnader for søppeldeponi.

Den største organisasjonen for uformelle søppelplukkere i Sør-Afrika har en database med 3000–4000 personer. Vi har gjort det mulig for dem å se hvem som gjør en god jobb med å samle søppel i de fire provinsene i Sør-Afrika. Ved å vise frem bevis på at disse personene er viktige, har vi fått tilgang til betydelige investeringer fra myndighetene i Cape Town.

MFWE: Du som har vokst opp i en forstad, hvilke andre utfordringer står disse områdene ovenfor, og hvordan har du gitt tilbake til dem?

GL: Folk i Sør-Afrika flytter fra veldig landlige områder for å bo i forsteder og deretter i små byer. Hvis alt går bra, flytter du etter hvert til en stor by. Mange kommer seg ikke til en liten by engang, de sitter fast i forstedene. Det er der du finner flesteparten av sørafrikanere som har flyttet fra landet for å få jobb, men det finnes ingen jobbmuligheter. Veldig få kommer seg videre.

Vi har et prosjekt på gang i samarbeid med myndighetne i Cape Town og en tilstedeværelse i syv forsteder her. Det er det samme mønsteret, kriminalitet, arbeidsløshet, strøm, vann og infrastrukturkrise. Hver gang jeg møter noen fra forstedene, føler jeg på takknemlighet, for jeg forstår hvor vanskelig det er å komme seg derfra. Når du har kommet deg ut, er du nesten forpliktet til å hjelpe til om du kan.

Del måten du jobber på. Del utfordringene du har gått gjennom. Del hvordan du har overvunnet dem.

En del av utfordringen ved å bo i forsteder handler om mangelen på tilgang til gode personer som kan være rollemodeller eller mentorer. Du må utenfor forstedene for å finne slike. Og selv da er det ikke en selvfølge. Jeg tror at flere må få se at det er mulig å komme seg ut og faktisk gjøre noe ganske meningsfullt med livet sitt.

Ved å utjevne ulikheter over hele verden forbedrer vi vårt felles karbonavtrykk

Ved å tilby billigere og renere drivstoffsalternativer i afrikanske samfunn, skaper Breev muligheter for millioner av mennesker. «Rimelig personlig mobilitet betyr at folk kan pendle trygt fra hjemmet sitt til jobben sin på halvparten av tiden de bruker nå», sier Prasenjit. «Det gir dem tid til å studere, fullføre universitetet og betale ned lån raskere.» Og Breev fremskynder denne effekten ved å dele prinsipper, planer og strategier med andre nystartede bedrifter i utviklingsland.

Kudoti har økt effektiviteten til små og mellomstore bedrifter som driver med avfallshåndtering. Og i tillegg kan interessenter innen produksjon bruke plattformen deres til å spore sin interne eller eksterne verdikjede og reversere forsyningskjeden sin. Med verifisert data om bærekraft kan merker deretter rapportere videre til investorer, partnere og kunder.

Gift mener at det fortsatt er mye som kan gjøres. «Vi snakker mye med merker som tror på bærekraft og har sirkulære mål, men det tar lang tid å oversette slike store mål til handling. Merker må tenke mer på hvordan målene kan oppnås i praksis», sier han.

Breev og Kudoti er ambisiøse nytenkere som bruker dagens lærepenger til å forme morgendagens arbeidsplasser. Hvis du vil lese flere eksempler, kan du lese om møtet vårt med DR Wong Man Ho og oppdage hvordan hun og kollegaene hennes fjerner språkbarrierer ved hjelp av KI.