Blandet virkelighet. Kunstig intelligens. Smartbriller. Store språkmodeller. Automatisering. 5G. Tingenes internett.
Hver av disse innovasjonene kan revolusjonere måtene vi lever på. Men hva med måtene vi jobber på? Hvordan endrer blandet virkelighet opplæring og samarbeid? Hvordan kommer KI til å påvirke jobbmarkedet? Hvordan kommer maskinvarer til å utvikle seg, slik at de blir mer tilgjengelige? Og hva skjer når arbeidsplassen er tilkoblet via millioner av sensorer? Dette må vi finne ut av.
Blandet virkelighet er et begrep som inkluderer både fullstendig altoppslukende opplevelser (altså VR) og blandede opplevelser der den fysiske verdenen endres ved hjelp av digitale objekter (også kjent som utvidet virkelighet eller AR). Her er en huskeregel: VR + AR = blandet virkelighet. Utvidet virkelighet, eller UV, er et begrep som ofte brukes om alle tre. Det var en forklaring av begrepene, men hvorfor er vi så interesserte i dette området når det gjelder innovasjon?
Helt siden de første datamaskinene ble utviklet, eller i alle fall siden oppfinnelsen av grafiske brukergrensesnitt, har vi skilt mellom den ekte verdenen og den digitale verdenen. Som om en av disse er mer verdifulle enn den andre.
I Meta mener vi ikke at det er en hierarkisk ordning mellom den virkelige og den digitale verdenen. Faktisk ser vi ikke forskjellen på dem lenger. Fordi det som kjennetegner verden i dag, er muligheten til å flytte seg mellom den fysiske og den digitale.
Dette gjelder spesielt i jobbsammenheng. Innen 2025 kommer hele 73 prosent av arbeidsstyrken til å tilhøre milleniumsgenerasjonen eller de som er yngre. Disse ansatte har aldri vært på en arbeidsplass uten bærbare datamaskiner, mobilenheter, skylagring, videokonferanser og internett. De har brukt hele karrieren sin med én fot i den digitale verden og én fot i den fysiske verden. De bytter mellom fysiske møter og videoanrop uten å reflektere over hvilken «virkelighet» de opererer i. De er som den fisken i en fortelling som ble spurt om hva den syntes om vannet, og svarte: «Hvilket vann?»
Blandet virkelighet fjerner den siste grensen mellom disse to verdenene. For frem til nå har den digitale verdenen kun vært noe vi kunne se på en skjerm. Den har vært på en armlengdes avstand.
Men ikke nå lenger. Blandet virkelighet gjør det mulig å fjerne skjermen, slik at den digitale verdenen og alt den inneholder, føles like nær og tilnærmelig som den fysiske verdenen. Det handler ikke lenger om å velge. Ved å blande digitale opplevelser med de fysiske omgivelsene dine kan vi levere det beste av begge verdener, rett foran øynene på deg.
Fullstendig altoppslukende opplevelser har allerede vist seg å være veldig verdifulle for bedrifter, fra byggefirmaer som bruker digitale tvillinger for å oppdage designfeil til forskere som får opplæring på virtuelle samlebånd.
Den nye generasjonen briller for blandet virkelighet, som Meta Quest 3, gjør disse opplevelsene mer tilgjengelige ved å senke terskelen for å komme i gang og tilby en raskere vei til ROI, i tillegg til å gjøre det mulig å jobbe på helt nye måter.
En av fordelene ved å jobbe i blandet virkelighet sammenlignet med å være helt oppslukt i VR, er at du beholder kontakten med omgivelsene dine. Faktisk forstår Meta Quest 3 verden rundt deg takket være KI. Du trenger ikke å tegne opp en kunstig sikkerhetsgrense for å sikre at du ikke slår borti gjenstander. Du kan bare ta på deg VR-brillene og bevege deg rundt, også om det er travelt eller fullt av folk.
Dette betyr at man kan ta i bruk blandet virkelighet på steder som produksjonsanlegg, lagerbygninger og sykehus. Frem til nå har VR-brillene for slike steder ikke hatt trådløse batterier og kontrollere. Et trådløst alternativ gjør at oppgaver som datavisualisering og fjernhjelp er enklere enn noensinne.
I perioden juni 2022 og mars 2023 ble det registrert en firedobling av søk på «KI» , fra 7,9 millioner til 30,4 millioner, noe som viser hvor aktuelt dette temaet er.
Meta har vært en pioner innen kunstig intelligens i mer enn ti år, og lansert over 1000 modeller, bibliotek og datasett for forskere. Enkelte har lurt på om Meta kanskje er mer interessert i KI enn i blandet virkelighet, men sannheten er at dette er noe som går hånd i hånd.
Vi mener at det kommer til å finnes mange ulike typer KI som kan hjelpe oss med ulike oppgaver. Og noen av de meste interessante tingene kommer til å skje i virtuelle verdener.
Tenk på det som et spektrum. I den ene enden finner du enkle 2D-versjoner av KI, som å bruke nye verktøy på telefonen din til å lage etiketter eller bilder fra tekstoppfordringer. Dette kan du gjøre allerede i dag, i alle fall i USA, med Metas Emu.
Midt på spektrumet finner du Meta AI, en ny type chatbot som du kan prate med når som helst, hvor som helst, og som kan anbefale deg hvor du skal spise, gå på tur eller handle, fortelle deg en vits eller avslutte en diskusjon ved hjelp av informasjon som den finner på internett.
Helt i andre enden av spektrumet er vår visjon for fremtiden til KI og blandet virkelighet. Dagens KI-er har ikke så mye personlighet. Og hvorfor skulle de ha det, når de kun er noen tekstlinjer på en skjerm? Men hva hvis de var noe mer enn det? Hva hvis de var komplette avatarer du kunne samhandle med i virtuelle verdener? Hvordan hadde de sett ut, hørtes ut eller føltes?
Hvis du gjettet på Tom Brady, Naomi Osaka eller Snoop Dogg, gjettet du riktig.
Vi har skapt et helt team av KI-assistenter som er fulle av informasjon om ting som er viktige for deg (og dem), som sport, mat, trening og reise. Deretter spurte vi noen av verdens mest kjente personer om å hjelpe oss med å gi liv til dem. Derfor har vi Tom Brady som Bru, sportskommentatoren, Naomi Osaka som ekspert innen anime og cosplay, og Snoop Dogg som en historiefortellende Dungeon Master.
I dag kan du samhandle med disse KI-ene på Instagram, WhatsApp og Facebook Messenger i USA. Men snart kan du henge med dem som 3D-avatarer i Horizon Worlds. Det er da KI tar steget ut av skjermen og inn i din verden.
Man trenger ikke så mye fantasi for å skjønne at 3D-avatarer som er eksperter på ulike områder, kan gjøre folk mer produktive og effektive på jobb.
En av Metas nye KI-er, Lily, er faktisk ekspert på skriving, og hun kan gi tips og råd om grammatikk, staving og ordvalg. Det er som en kjempesmart versjon av KI-oppfordringene du får i dag når du bruker programvare for samarbeid i skyen.
Men istedet for å se oppfordringer eller forslag på en skjerm, kan du forestille deg at du sitter ved siden av Lily i et virtuelt kontor når du jobber med en ny presentasjon eller en rapport. Kanskje du snur deg mot henne og spør: «Lily, hvordan kan jeg forklare dette bedre?» eller «Hva mangler jeg her?» Eller «Hva er det jeg ikke ser her?» Kanskje hun snur seg mot deg og sier: «Har du tenkt på å legge til denne delen her?»
Se for deg det, men for all kunnskap du kan forestille deg. Du kan sitte i et virtuelt kontor ved siden av en strategiekspert, en forsker eller en advokat. Du kan sitte i et virtuelt kontor sammen med en strategiekspert, en forsker eller en advokat. Du kan befinne deg i et produksjonsanlegg der du jobber på en maskin sammen med en 3D-avatar av ingeniøren som designet og bygde maskinen.
Disse KI-ene kommer til å endre måten vi jobber på i like stor grad som internett gjorde i sin tid. Snart kan vi gjøre det samme ved å bare snu oss mot KI-en ved siden av oss og spørre. Snart kan vi gjøre det samme ved å snu oss til KI-en ved siden av oss og spørre. Og hvem vet, kanskje trenger vi ikke å spørre engang.
En blanding av KI og blandet virkelighet er en forlokkende tanke. Men hvis du spør folk i bransjen om hva som kommer til å gjøre at teknologien blir allemannseie, er svaret alltid: Det handler om form.
Hvis vi virkelig skal utnytte potensialet i blandet virkelighet og gjøre det tilgjengelig for millioner eller milliarder av mennesker, må vi utvikle noe som er lettere og enklere enn VR-briller, og som ser bedre ut. Vi kommer til å trenge briller. Mange briller.
Derfor er Meta veldig entusiastiske over den nye utviklingen innen teknologi for utvidet virkelighet, representert ved de nye Ray-Ban Meta-smartbrillene.
Smartbriller har en komplisert historie. Det er en idé som har eksistert en stund, men nå er teknologien endelig på nivå med ambisjonen. Det er en fin måte å si at Metas smartbriller har fantastiske funksjoner og ser kule ut på.
De tar bilder og direktestrømmer i 4K. De har nedovervendte høyttalere, slik at du kan høre på musikk. De deler bildene dine direkte til Facebook og Instagram. Og de er det første produktet med innebygget Meta AI (i alle fall i USA). Dette betyr at vi er enda nærmere historiske gjennombrudd, som universell oversetting i sanntid eller muligheten til å se en ting og umiddelbart få vite hva det er, kun ved å spørre.
Når vi kan samle kraften til KI, allsidigheten til blandet virkelighet og enkelheten ved smartbriller, oppnår vi en helt ny arbeidsdag.
Det finnes allerede bedrifter som bruker blandet og utvidet virkelighet til å drive med opplæring av folk som skal håndtere store maskiner på fabrikker, gjøre vedlikehold uten å være på plass på steder det er vanskelig å komme seg til, som vindmølleparker, eller for å hindre spredningen av skogbranner ved å analysere 3D-data i virtuelle sentre.
Alle disse bruksområdene, og mange flere, blir enklere og mer tilgjengelige etterhvert som teknologien blir mindre, lettere og raskere. Det handler ikke kun om arbeid som gjøres utendørs eller i frontlinjene. Det er enkelt å se for seg at man tar på seg et par briller på kontoret for å kunne ha en mer altoppslukende og naturlig samtale med hologrammet av en kollega som jobber et annet sted. Eller for å jobbe på flere virtuelle skjermer i stedet for på en liten, bærbar datamaskin.
Smartbriller gjør det mulig å holde kontakten med kollegaer over hele verden på en måte som føles spontan, samtidig som vi har umiddelbar tilgang til informasjon eller eksperthjelp når vi trenger det.
Alle vet at det har vært mye spenning knyttet til store språkmodeller (LLM) de siste årene. Og ja, noe av dette, som spådommer om undergang på grunn av KI til spådommer om superintelligens, bærer preg av teknisk opphausing. Men hvis man ser forbi overskriftene, er det ingen overraskelse av LLM-er er noe som interesserer mange eksperter.
LLM-er bygges på transformatormodeller: en spesiell type nevrale nettverk som er i stand til å lære seg selv om de underliggende mønstrene i sekvensielle data. Transformatormodeller som læres opp i store tekstmengder kan finne ut ting om dype statistiske forhold mellom ord, ettersom de ofte brukes i setninger. Resultatet er en KI med fantastisk kompetanse innen lingvistikk. Den kan forstå naturlige språk og svare med tekst som er relevant, detaljert og tilsynelatende meningsfull.
Dette utgjør LLM-er. Tenk på GPT-4 eller Metas Llama 2, som er et nesten unikt fleksibelt kunnskapsverktøy. Det har tilgang til store mengder informasjon og kan generere tekstsvar som høres naturlige ut.
Tekstutkast, som e-poster, presentasjoner og rapporter, er et åpenbart bruksområde på arbeidsplassen. Men nå strukturerer mange eksperter forskning og læringsprosesser rundt disse verktøyene.
Store organisasjoner møter på utfordringer når det gjelder administrasjon av opplæring og kunnskap. Informasjon deles vanligvis på mange steder, i dokumenter, regneark, lysbilder og mer. Til og med erfarne ansatte kan bruke timer, dager og uker på å søke etter statistikk, innsikt eller andre opplysninger.
Nå utvikler enkelte organisasjoner LLM-er på nye måter for å løse disse utfordringene. I august lanserte konsultgruppa McKinsey Lilli, en LLM som jobber med privat innhold bestående av over 100 000 dokumenter. Dette systemet skal gi ansatte i McKinsey tilgang til de store mengdene bransjespesifikk kunnskap, data med mer, som gruppa har samlet i årevis.
«Lilli gjør det mulig for konsulenter i McKinsey å bruke all kunnskapen og alle ressursene våre ved hjelp av teknologi. Dette er det første av mange bruksområder som hjelper oss med å omforme bedriften vår», sa Jacky Wright, sjef for teknologi og plattformer i McKinsey.
Partneren Adi Pradhan bruker Lilli som et læringsverktøy: «Jeg bruker Lilli til å lære om nye emner og forstå sammenhengene mellom ulike områder av prosjektene mine», sier han. «Det sparer meg 20 prosent mer tid når jeg skal forberede meg for møter. Men viktigst av alt forbedrer det kvaliteten på kunnskapen min og det jeg bidrar med.»
Fremtiden tilhører slike organisasjoner og personer, de som klarer å kombinere egen intelligens og kreativitet med KI for å lære mer, se lengre og komme frem til enda bedre resultater.
For eksempel en assistent på en arbeidsplass, en veileder, en lærer, som er klar til å hjelpe når som helst. Dette resulterer i en revolusjon av måten kunnskap distribueres og tas opp på. Snart kommer mange ansatte til å forvente at de har tilgang til slike KI-assistenter. Disse assistentene kommer til å være viktige læringsverktøy for ansatte, og de kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder opplæring av nye ansatte.
LLM og maskinlæring kommer til å føre til store forandringer, og vi ser bare begynnelsen. Det er så mye som gjenstår å gjøre og lære. Det er så mye som gjenstår å gjøre og lære.
Ordene automatisering og roboter gir nok mange bilder av store samlebånd. I virkeligheten spiller teknologi en viktig rolle i mange bransjer på flere måter enn kun i produksjonssammenheng.
Automatisering kan brukes i nesten alle gjentakende oppgaver, og takket være skybaserte plattformer kan til og med små bedrifter få tilgang til sofistikerte automatiseringsverktøy. Fra sikkerhetskopiering av data til å spore jobbsøkere, automatisering hjelper bedrifter med å spare tid og penger.
Robotarmer brukes ikke lenger kun på fabrikker, men også til å utføre operasjoner, hente pakker og mye mer. De er også å finne i private hjem, og eksperter mener at de kommer til å stå for 40 prosent av husarbeidet innen 2033.
Selv om folk er redde for å miste jobben sin, viser historien at frykten for at maskiner skal ta over er ugrunnet. De samme bekymringene florerte under den industrielle revolusjonen. Men arbeidsmarkedet tilpasser seg tekniske nyvinninger. Verdens økonomiske forum anslår at 85 millioner jobber kommer til å ha forsvunnet innen 2025, men 97 millioner nye jobber kommer til å dukke opp.
I stedet for å fjerne eller skape jobber, forvandler innovasjon på arbeidsplassen eksisterende stillinger. Tenk på planlegging av sosiale innlegg for kommunikasjonsteam, eller hjelpen et eksoskjelett kan tilby ved tunge løft på distribusjonssentre.
Behovet for økt effektivitet uten at det går på bekostning av kvaliteten, kommer til å gjøre oss mer avhengige av automatisering. Dette kommer til å føre til store besparelser. Gartner anslår besparelser på USD 80 milliarder for arbeidskostnader på kontaktsenter innen 2026.
Økt effektivitet er vel og bra, men det kommer til å kreve at vi tenker nytt om jobbroller.
Mange er også bekymret for bruk av data som samles inn ved hjelp av ny teknologi, på arbeidsplassen. Over hele verden jobbes det med KI og hvordan regninslinjer og rammeverk kan kontrollere bruken. En lov angående bruk av KI i Europa er nesten ferdig, og i USA er det sendt ut et forslag til en Bill of Rights for KI, altså retningslinjer for bruk av KI.
5G er, som navnet tilsier, den femte generasjonen trådlåst mobilnett. Ikke nok med at 5G tilbyr trådløs internettforbindelse med raskere opp- og nedlasting, den forbedrede kapasiteten betyr også mer konsekvente nettverkforbindelser. Innen utgangen av 2024 spås det at teknologien kommer til å være tilgjengelig for mer enn 40 prosent av verdens befolkning.
Du eier kanskje en telefon med 5G, men det handler om mer enn muligheten til å bla raskt på sosiale medier. Ved at internett blir raskere, fører 5G til opprettelse av store mengder data. Data som i kombinasjon med KI, automatisering og roboter, kan hjelpe oss med å ta avgjørelser, tilpasse oss endringer i sanntid og lansere nye teknologiske ideer i stor skala.
Overgangen til trådløse 5G-nettverk har potensialet til å revolusjonere hele bransjer, fra produksjon og transport til helse og handel. 5G sørger for raske forbindelser og integrering av teknologier som AR og VR.
Smartfabrikker kommer til å effektivisere prosesser, og transporten av varer kommer til å utvikles takket være automatiserte kjøretøy. Innen helsevesenet kan helsepersonell utføre undersøkelser og komme frem til diagnoser virtuelt. Det er også håp om at 5G kommer til å fjerne skillet mellom høyt- og lavtlønnede arbeidere.
Tingenes internett (IoT) er et begrep som referer til alle tingene som er tilkoblet internett og samler inn data over trådløse nettverk uten at mennesker blander seg inn. Ta for eksempel smarthøytalere på kjøkken eller ringeklokker med video som er koblet til en telefon.
Dette er mulig takket være sensorer, prosessorer og data som lirkes inn på de minste steder. Legg til trådløs internettforbindelse, så har du smarte husholdningsprodukter.
Dagens klimakontrollsystemer overvåker temperaturnivåene for å avgjøre når varmen skal slås på. Gardinene kan trekkes fra om morgenen når du våkner. Det er kanskje ingen overraskelse at 15 milliarder ting var koblet til tingenes internett i 2023, og at dette antallet kan øke til 29 milliarder innen 2030. Smartenheter kommer til å kunne utføre nye og enda smartere oppgaver i nær fremtid, og bedrifter kommer sannsynligvis til å være først ute med å ta det i bruk.
På arbeidsplassen bidrar 5G til å optimalisere prosesser, som å automatisk bestille blekk til printeren eller slå av lys og luftkondisjonering i tomme rom. Nye IoT-teknologier kommer til å gjøre arbeidsplassen enda smartere, ved å automatisere kontroller og bruke sensorer til å identifisere overfylte områder. Disse arbeidssparende prosessene kommer til å frigjøre mer tid til kreativ tenking og å utføre komplekse oppgaver.
Tingenes internett kommer til å gagne en rekke bransjer. Enten det handler om å overvåke lagerbeholdning og besøkende i en butikk, eller overvåke temperaturer og luftfuktighet på en fabrikk, kommer tilkoblede enheter til å tilby data i sanntid som kan hjelpe mennesker med å ta bedre avgjørelser raskere. Ved å bruke KI til å analysere data, kan bedrifter få og utforske innsikt som tidligere krevde mer tid og innsats.